Bokanmeldelse av romanen "Kaninbyen"

Romanen Kaninbyen er skrevet av den norske forfatteren Arild Rein. Arild er født i 1960 i stavanger og han ble kåret av Stavangers befolkning til Stavanger Europeiske Kulturbys forfatter 2008 med boken "Kaninbyen". De tre romanene ”Hundedagene”, ”Grisekoret” og ”Kaninbyen” utgjør til sammen Stavangertrilogien, et portrett av Stavanger og Stavangers underside fra i den perioden da oljeindustrien forandret byen.

I romanen får vi innblikk i livet til hovedpersonen Jonny Roxmann. Jonny er dømt for hallikkviksomhet og måtte derfor flytte inn i kolonihagen som han arvet av faren. Han har alt det han trenger og får det gjennom forsikringssvindel, stjålen mat og andre småtyverier. Han har planer om å åpne en bakt potet bod under gladmatfestivalen, og tjene et par tusenlapper å det. For å få dette til må han skaffe seg hjelp stjele varer og penger fra kjente. Jonny innleder også et romantisk forhold til en asiatisk dame med navn Kim.. Det var vanskelig å forestille seg men, han ble forelsket i henne. Det viser seg senere i boka at hun driver med menneskesmugling. Gjennom boka får vi hovedsakelig innblikk i tanker Jonny har om oljebyen stavanger, hvordan han takler det å åpne en bakt potet bod og han syn på hvordan samfunnet fungerer.

Jeg synes at romanen er egentlig en grei bok men jeg synes det er blitt brukt litt vel mye banding i boka. Banding er til for å understreke et poeng, men med så mye som det er, blir det bare irriterende og ubehagelig å lese. Ved å ha så mye banding inn i historien mister på en måte ordene kraften sin. Men det er veldig gøy å lese en bok som en kjenner igjen miljø og landskap. For eksempel Egenes kolonihage og gladmatfestivalen er noe de fleste som bor i Stavanger har hørt om. Hovedperson selv virker og står frem som den mest sinte og sure personen i verden, og er ikke noen hyggelig person å leve seg inn i. Boka inneholder en del humor også, noe som gjør det til tider mye kjekkere å lese men alt i alt er ”Kaninbyen” litt for overdreven for min smak.